"Evig solskinn i et plettfritt sinn"

Forje fredag så vi en film på skolen, kalt "Evig solskinn i et plettfritt sinn". Det er noe av det merkligste jeg har sett, og på et tidspunkt var jeg helt lost angående sted og tid, og måtte forvirret titte bort på sidemannen som til min fortvilelse så like lost ut. Uansett, her er et lite klipp så dere skjønner hva jeg mener:



Som dere nå ser er det en ganske sjuk film med mye merkelig innhold, men når den var ferdig satt jeg med et smil om munnen. Jeg likte filmen fordi noen ganger er det gøy å utfordre hjernen ved å snu alt på hodet. For denne teksten utfordrer oss veldig til å omsette oss, man må hele tiden følge med og konsentrere seg, forvente det usansynlige og ikke henge oss opp i tid og sted. I starten synes jeg det var ganske vanskelig, og jeg var som sakt helt lost, men så la jeg sammen to og to, og klarte å få, om ikke hele, deler av budskapet ut av teksten. Good job, I know!
For filmen bryter med sjangerforventningene våre ved at det i starten er helt realistisk, som en vanlig romantisk film, men at det så plutselig kommer flere og flere urealistiske situasjoner inn i bildet, og dermed må man stille om hodet til at denne filmen kanskje ikke er som du trodde den skulle være. Hvorfor vi godtar brudd med det vi forventer vet jeg ikke, men kanskje det er fordi vi så mange ganger før har sett dinosaurer, handlinger i Ompa-Lompa land og ting du trodde ikke var mulig?

- POLVOTTER