Tenk deg at du er tillitselev i klassen din og du har fått i oppgave å planlegge klassens skoleavslutningsfest. En ganske grei oppgave? Kanskje det blir litt mer utfordrende når dere også får vite at det går 5 pakistanske elever i klassen. Hvordan skal man tilrettelegge for absolutt alle, og hva bør man eventuellt ta hensyn til? Hvordan burde innstillingen din være på forhånd? Er det noe som blir helt kulturkrasj for de pakistanske, men som er ganske så normalt for oss nordmenn? For hvis man ikke tar hensyn til slike ting kan nok skoleavslutningen bli en noe flau affære. Kun ved å se på kulturen i et kommunikativt perspektiv og med et litt kultur-relativistisk syn vil det nok være godt mulig å få en harmonisk og inkluderende avslutning.
Det første spørsmålet som kommer opp er kanskje hvor mye det skal tas hensyn til de 5 pakistanske elevene og deres foreldre, og som går i en klasse med 20-25 norske elever og deres foreldre. Det er helt klart en hårfin balansegang, her må ingen føle seg tilsidesatt eller utstøtt. Kun pakistansk mat ville nok noen av de 20-25 elevene med foreldre reagert, akkurat som de pakistanske foreldrene eller elevene ville reagert hvis det for eksempel kun ble servert svinestek på festen. For på en slik interkulturell avslutning, med interkulturell kommunikasjon mellom nordmenn og pakistanere, burde alle gå bort fra sitt etnosentriske syn, altså ikke bare tenke på seg selv, men derimot møte sine "nye" medmennesker med et kultur-relativistisk syn. Selv om dette ikke alltid er mulig i praksis. Dette er kanskje det beste utgangspunktet for å få en bra skoleavslutning.
Man burde kanskje informere barna om at det kanskje kan være litt vanskelig å kommunisere med de voksne pakistanske, siden de kanskje ikke kan ordentlig norsk. I en kommunikasjonsmodell med støy som språkvanskeligheter må avsenderen være påpasselig med å "kode inn" et klart budskap til mottakeren sånn at det ikke blir for mange missforståelser. Men hvordan folk tolker og oppfatter ting kommer helt utifra deres kulturfilter, altså alt som har påvirket dem i livet; oppvekst, familie, venner, samfunn, erfaringer osv. Altså alt som omhandler sosialiseringsprosessen.
For i Norge lever vi i et flerkulturelt samfunn. Menneskene som lever her har ulik bakgrunn, språk eller religion. Fordi vi lever i et så representativt samfunn er det viktig å kunne se kulturer fra både dynamisk og beskrivende kulturbegrep. I et beskskrivende kulturbegrep beskriver ulike menneskelige aktiviteter eller livsformer. Man skal ikke dømme kulturer, og man skal helst beskrive de mest mulig fordomsfritt. I følge et dynamisk kulturbegrep kan ikke kulturer settes inne i ”båser”. Kultur h
ar ingen geografisk grense, men den skapes av mennesket. Siden pakistanere har et annet syn på kultur enn nordmenn må man legge til rette for det også. I pakistan er de fleste muslimer, da må kanskje noe av maten være ekstra merket med okse-, kylling- eller fiskekjøtt? En smart metode jeg vil foreslå er at alle elevene skal ta med seg hver sin rett, altså til et felles buffé bord. Da kan alle bidra med en matrett fra sin kultur, og hvis man er åpen for nye impulser kan man jo få prøve ut litt forskjelllig mat. Selvfølgelig er det ikke alle som er like glad i å utforske nye matkulturer. Men en slik buffé er da kanskje smart for de som er kresne eller ikke liker pakistansk mat. Alle mennesker er forskjellige, noen er mer åpne, mens andre en mer lukket når det gjelder andre kulturer. Jeg tenker dette er en god løsning som tar hensyn til alle. Kanskje er det også smart å oppmuntre et miljø til mer åpen kommunikasjon og ikke ha for mye lukket kommunikasjon i en setting som en skoleavslutning. De pakistanske elevene og deres foreldrene vil nok føle seg mer vel med de norske om hele forsamlingen har en symmetrisk relasjon med hverandre, altså at makt og myndighet er fordelt mellom partene slik at de danner likeverdige relasjoner. Men pga. fordommer og stereotyper vil kanskje noen ha asymmetriske relasjoner, noe som er det motsatte av symmetri. Altså at den ene har mer makt og kontroll enn den andre, eller hvertfall tror at de har det. For vil det ikke være aller best hvis folk flest kunne inneha en viss porsjon empati , altså at de har både innlevelse og innfølelse i andres opplevelser, og klarer å sette seg inn i andres situasjon.Som underholdning for kvelden kan man tenke ut mye forskjellig. Men jeg tenkte mest på at begge kulturer skulle føle seg inkludert, mens man samtidig kunne bli litt påvirket av mennesker med annen bakgrunn. Siden jeg selv kan velge konteksten for denne avslutningsfesten ville jeg ta noe mer nøytralt. Og siden det er sommer og fint vær, kanskje i en park? Her kan man gjøre mye eller lite ut av omgivelsene. Men mitt valg er at elevene selv skal stå for underholdningen! Sang og dans er alltid en "hit", bare man unngår de mest fordomsfulle religiøse sangene. Kanskje ville de fem pakistanske elevene ha et eget kulturelt innslag med pakistansk dans eller sang? Sang og dans er en
form for kommunikasjon man gjenkjenner i absolutt alle kulturer, så her er det ikke like stor kulturavstand som ved andre underholdningsformer. Her kan folk tolke sangene og dansen på sin måte - via sitt kulturfilter. Men kanskje de ser mest på barna sine når de opptrer? Selv om dette er ganske interkulturellt kan det fortsatt være at pakistanerne har andre referanserammer på noen områder - sosialt og kulturelt. Derfor kan det oppstå uante og ukomfortable situasjoner som jeg tror man bare må kommunisere tydeligere på, istedenfor å bli innesluttet.Deretter kan elevene leke sammen, kanskje spille fotball? Fotball er et internasjonalt ballspill og som nærmest alle kjenner over hele verden. Det symboliserer glede, og man blir lettere kjent med hverandre.
Ved hjelp av disse enkle midlene tror jeg at festen ville blitt en stor "hit" for både voksne og elevene. For når man bruker interkulturell kommunikasjon og har et vennlig innstilt sinn, så bør det meste gå bra. Jeg tror alle ville følt seg velkomne og ikke ville gruet seg eller hatt noe imot å komme på en slik avslutning.Selv om det hele er nøye gjennomtenkt og planlagt så er det veldig casual. Men nå er grunnlaget lagt for en bra kveld, og med litt kulturforståelse og interkulturell kompetanse kan denne kvelden bli aldeles hyggelig for alle parter!
-POLVOTTER-
Bilder - creative commons
