Språket vårt

Hvordan i all verden klarer man å lære så mange språk som vi gjør når vi er små? Da kan vi lære alle verdens språk, null stress. Men nå, når jeg setter meg ned med franskboka og prøver å lage en setning, da går det egentlig ganske dårlig. For å si det mildt! Derimot engelsk, som jeg lærte fra 1.klasse det gikk mye fortere! Hvorfor kunne ikke mamma lært meg fransk når jeg var liten, så hadde jeg ikke slitt sånn nå, og kunne bare dratt nasaler og adjektivverb ut av hodet. Akk ja, kunne det ikke bare vært sånn!

Jeg synes egentlig det er ganske merklig i grunn, at man kan lære alle språk når man er liten. Hvordan i all verden kan det ha seg at du like godt kan lære kinesisk som norsk? Det er vell kanskje som læreren sier at man er født med en generell grunnpakke, men at man som regel bare velger å innstalere et program. Selvfølgelig sliter du jo litt når du er liten også! Jeg tror mamma har skrevet ned i en bok alle de rare tingene jeg sa når jeg var liten. Boka dekker både ord og setninger, og jeg må le når jeg leser om alle de rare og morsomme tingene jeg sa!

Når jeg var liten pleide jeg å bruke mye lyder som ord, f.eks var bil tut-tut og traktor bært-bært, sau var bæ-bæ og ku var mø-mø. Vokabularet mitt var kanskje ikke så bra, for å si det slik! Vi pratet om det i stad, og i motsetning til meg tok Ingeborg og Karoline og smelta sammen to ord til et, eller byttet om på ord. Men ord kommer fort, derimot er syntaksen av et språk litt verre å få tak på! Jeg kjenner det godt selv når jeg prøver meg på fransk, og kusinen min, som har bodd i frankrike, bare ler av meg! Jeg er nærmest sikker på at jeg har mistet den ene delen av grunnpakken jeg hadde i starten! Når syntaksen er feil er det også lett å misstolke kommunikasjon, eller ikke får frem det du vireklig mener! Det er flere ganger jeg har tiltalt voksne personer med "du" isteden for "De"i en fransktekst jeg har skrevet. For meg kom det helt naturlig siden det er "du" vi sier til folk i Norge, mens i frankrike ville det vært direkte uhøfflelig! Da mente jeg jo ikke å være uhøffelig, men jeg tenkte rett og slett ikke over det!

Nei, språk kan være vansklig, det er sikkert og visst! Men for å bedre kommunikasjonen i et samfunn må man kunne språket godt, for ikke å bli missforstått eller feiltolket! Kanskje man bare må prøve og feile?

ja takk begge deler!

Nå sitter jeg her, i godstolen min, med pc’n på fanget og musikk på øret. Norge begynner å få på vinterkåpen, hvit snø daler ned utenfor vinduet mitt. Mamma begynner å le i telefonen mens hun legger ned knekkebrødet sitt med brunost for og ikke søle på bordet. Norge er veldig norsk. Eller kanskje det bare føles sånn i denne stund? Mamma gomler i seg knekkebrødet, mens ipoden min bytter over til Marit Larsen. Jeg bytter sang, fort.

Alt det kjente rundt meg her minner om Norge og dette landets kultur og tradisjoner. Men hvordan ville det vært å bo i Norge, men å vokse opp med to kulturer? Jeg vet ikke helt om jeg klarer å sette meg inn i det. Men jeg bestemmer meg for å prøve! Skyve bort den etnosentriske holdingen, og ta i mot kulturrelativismen med åpne armer. Jeg tenker tilbake på filmen vi så sist fredag før høstferien, ”East is east”. For tenk at i England, som jeg ikke synes er så forskjellig fra Norge, er det slik folk lever. Med arrangerte ekteskap, omskjæring og streng religion. For meg virker det helt surrealistisk, og så langt fra min tilværelse her i kalde Norge du trolig kan komme. Men som jeg sa, jeg stiller med åpent sinn, og lar den kulturrelativistiske holdningen farge meg.

Jeg tror problemer oppstår når en familie ender opp med et ben i to kulturer. Du får impulser fra to kanter, på den ene siden er det familien som presser deg til å holde på religion og kultur, mens venner og andre presser på med sin kultur og holdninger. Slik tror jeg det har gått for seg i filmen “East is east”. Her ser man at to kulturer som har kollidert helt, og at det forårsaker vanskligheter og dilemmaer for de det rammer. Det er faren som prøver hardt (kanskje litt for hardt) å holde på sin religion og mener at alle skal høre og gjøre som han. Resten av familien har stort sett integrert seg med den britiske livsstilen. Kanskje det å spise gris mens far er bortreist, og den ene sønnen har også en engelsk kjæreste på si, som trolig faren ville ha misslikt sterkt hvis han viste noe om. Disse ungdommene lever i to verdener, de tilhører både den pakistanske og britiske kulturen. Derfor får de motstridene krav og forventninger, som skaper konflikter for enkeltpersonene og hele familien. Til tross for farens tøffe regler kan jeg likevel se hvorfor han gjør det. Det er dette han er oppvokst med, og han vet ingen andre måter å styre en familie på. Sjøl har han sin egen mer rene identitet, mens barna har en bindestreksidentitet. Det kan derfor lett bli en kulturavstand mellom familiemedlemmene. Dette kan skape store vanskligheter for kommunikasjon.

Familien i filmen "East is east" har en såkalt Pater familia, noe som vil si at mannen i familien er den som bestemmer mest og gjør de fleste avgjørelser. Fra mitt synspunkt ville jeg sagt at dette var i mot likestilling og veldig undertrykkende for de andre familiemedlemene. Men hvis det er sånn som det alltid har vært for deg og familien din, så tenker du kanskje ikke noe over det. Men at det til og med kan være rett og rimlig. Alle har sin plassering i familien, og mannen er den med øverste rang. Også i den kristne tro heter det seg at mannen kom først, og kvinnen ble formet fra ett av ribbenene hans.

Jeg prøver, men merker det er vansklig å bli helt kvitt den etnosentriske holdningen mens det ultra norske tv programmet “Jakten på kjærligheten” ruller over tvskjermen. Mamma er for lengst ferdig med knekkebrødet og himmelen ser ut til å holde fast på snøfnuggene sine. At folk klarer å holde fast ved sin egen kultur synes jeg er imponerende, og jeg kunne virkelig ønske det hadde vært enklere å sette seg inn i deres fotspor. Jaja, kanskje en dag blir det jeg som står med et bein i to kulturer! Og da, til tross for press fra alle kanter, ville jeg da klart å holde fast ved min norske kultur?

-POLVOTTER

Bilder fra Creative commons!